Agility trening 28. 02

Jeg hadde en veldig innholdsrik trening i går, etter som Joachim har skadet seg bestemte vi oss for at jeg skulle løpe både med Tia og Kathinka. Jeg har løpt med Kathinka før i nesten et helt år, men vi hadde mange utfordringer underveis og jeg følte jeg ikke matchet opp i forhold til hennes behov. Jeg klarte ikke slappe av og nyte treningen sammen men henne, jeg var hele tiden redd hun skulle løpe avgårde å knurre på noen. Jeg har aldri hatt hund før så denne periode med Kathinka var veldig tøff for meg, men jeg ser nå i ettertid at hun bet aldri noen og jeg har skjønt nå at hun kan hilse på andre hunder. Hun trenger bare å få ta det hele i sitt tempo. Uansett jeg sluttet å trene med henne i klubbsammenheng for jeg følte meg mislykket hver gang og var redd jeg ikke hadde ordentlig kontroll på henne, det har vist seg nå at det bare var en periode i hennes liv hun var rundt 2 år og det er vist veldig typisk for alderen og når jeg ikke var noe flink til å være tydelig ovenfor henne ble det bare noe rot.

Uansett (som jeg sa i sta....) så reiste vi på Agility trening i går, jeg må innrømme jeg hadde masse sommerfugler i magen og gruet meg litt for denne treningen. Men jeg fikk sagt i fra om det og det gikk over all forventing.

DET VAR KJEMPE MORRO Å TRENE MED KATHINKA igjen, hun er jo så flink. Jeg har jo sett at hun er flink når vi løper litt hjemme men har liksom ikke hatt motet til å prøve sammen med andre. Det var faktisk så morro at jeg får lyst til å begynne å konkurere i Agility med henne. Jeg sitter her å grubler fælt på det, hun er jo så flink og vi får det til sammen...Men tørr jeg......?

Vi får se.

Resten av treningen gikk veldig greit, Tia er flink hun å bare ikke alltid helt på nett om man kan si det sånn. Hun har litt lett for å falle litt sammen når vi ikke får det til på første forsøk og jeg glemmer å rose henne. Så jeg må bli mye flinkere til å skryte av henne uansett hvordan vi gjør det på banen. Hun er ei usikker jente og det må jeg ikke glemme.

I forhold til begge jentene må jeg bli tydeligere i mitt kroppspråk, det vi føre til at føringen går mye bedre.

Jeg vi oppsummere med at jeg ser fremover når; kun 2/3 månder igjen av skolegangen min og da kan jeg begynne mer bevist å trene med jentene, det gleder jeg meg kjempe masse til!

(her trener Tia litt Ag hjemme for cirka 1 år siden)